avviker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avvikeren, avvikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avvikeren
ubestemt form flertall
avvikere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
nå nedsettende
person med avvikende egenskaper, adferd eller livsførsel
SITATER
-
enten avvikerne er åndssvake, epileptikere, paretikere, sinnssyke – eller lovbrytere(Dagbladet 1959/298/8/6)
-
mannen var seksuell avviker(Dagbladet 1962/297/10/1)
-
Freuds psykologiske teorier var og er basert på avvikere(VG 1963/293/4/5)
-
avvikerne [de homoseksuelle] har i sine daglige gjøremål bevist at de er fullverdige mennesker som utmerker seg både faglig og moralsk(Svalbardposten 11.01.1969/15)
2
person med meninger, holdninger e.l. som skiller seg kraftig
fra eller står i opposisjon til det allment anerkjente
SITATER
-
forræderiprosess mot avvikere(Nordlands Avis 12.09.1952/4)
-
presset ble ikke mindre ved den skepsis som møtte «avvikeren» i visse kulturkretser
-
[russerne] sperrer sine avvikere inne i sinnsykehospitaler
-
avvikeren, svikeren – det uavhengig tenkende menneske
-
en original avviker som Spinoza
-
[Elvis var en] avviker med stil