Det Norske Akademis Ordbok

"avtalt tid"

10 treff

  • møtepliktig

    adjektiv som har plikt til å møte (i en forsamling e.l.), som har plikt til å innfinne seg på et bestemt sted til en avtalt tid ...
  • mislighold

    substantiv unnlatelse av å oppfylle en forpliktelse ...
  • seremonirom

    substantiv rom som brukes til (og er utformet med tanke på) seremonier ...
  • avtale

    verb (på forhånd) bli enige om, komme overens om ...
  • leteaksjon

    substantiv aksjon satt i gang for å lete etter noen som er meldt savnet (f.eks. på sjøen, i fjellet) ...
  • filipine

    substantiv uhøytidelig avtale som inngås mellom to personer når den ene finner en mandel eller nøtt med to kjerner, og hvor den som, etter avtalt tid, først hils...
  • forsinke

    verb oppholde noe(n) så vedkommende (objekt, forhold) kommer, inntreffer, blir ferdig (for) sent, bli oppholdt, være opptatt så lenge at man ikke kan komme til avtalt ti...
  • kausjon

    substantiv sikkerhet, garanti som man stiller ved å overta personlig ansvar for at en annens økonomiske forpliktelse oppfylles, sikkerhet, garanti (i form av pengesum) for å ...
  • lekse

    substantiv skolearbeid som elever skal gjøre til neste undervisningstime eller annen avtalt tid, jf. hjemmelekse, (lang) ramse, preken lærepenge ...
  • møte

    verb bevege seg mot (og passere) noen eller noe som beveger seg i motsatt retning, støte sammen med treffe på, bli kjent med treffe, komme sammen med (på avtalt sted og ...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt