Det Norske Akademis Ordbok

avsynge

avsynge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavsyngelse, avsynging
verbalsubstantiv
avsyngelse, avsynging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd av; etter tysk absingen, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og singen 'synge'; jf. latin decantare, sammensatt av de 'av' og cantare 'synge'
BETYDNING OG BRUK
litterært, i mer eller mindre formelle sammenhenger
 synge (noe)
EKSEMPLER
  • avsynge en fødselsdagssang
  • forsamlingen reiste seg under avsyngelsen av fedrelandssangen
SITATER
  • cantate, afsjungen ved en musikalsk aftenunderholdning i det norske Studentersamfund
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 5)
  • publikum avsynger stående «Ja vi elsker»
     (Einar Rose Rose-boka 16 1941)
  • dåpssalmen ble avsunget for siste gang
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 91 1964)
  • «Rød Front sangen» … ble avsunget stående og med knyttet neve
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • en gitar som skulle ledsage hans avsyngelse av russiske folketoner
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • i dag var det heising av sameflagget, avsyngelse av samefolkets nasjonalsang
     (ht.no (Harstad Tidende) 06.02.2013)