Det Norske Akademis Ordbok

avstøtning

avstøtning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avstøtningen, avstøtninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avstøtningen
ubestemt form flertall
avstøtninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avstøte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
medisin
 avvisning (av fremmed, transplantert organ)
SITAT
  • effektive behandlingsmetoder for å hindre avstøtning av transplanterte organer
     (Naturen 1968/387)
(enkelt, isolert) avvisning (av invitt, tilnærmelse e.l.)
SITAT
  • dette spillet, av tilnærminger og avstøtninger, av hentydninger, smil, erting
     (Tor Edvin Dahl Guds tjener 174 1973)