avstøte
verb
MODERAT BOKMÅLavstøtning,
avstøting 
verbalsubstantiv
avstøtning,
avstøting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også avstøtning
BETYDNING OG BRUK
støte bort eller fra seg
; avvise
SITAT
-
virke «fremmedgjørende» … og avstøtende på andre sosiale miljøer(Kirke og Kultur 1970/70)