Det Norske Akademis Ordbok

avsondrethet

avsondrethet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -het av avsondret, adjektivisk perfektum partisipp av avsondre
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være (leve) avsondret
; isolasjon
SITATER
  • han stod fri og frank i sin afsondrethed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 111)
  • [avholdsbevegelsen] har alltid selv kjent det uheldige i sin avsondrethet
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 14 1976)
     | fra artikkelen «Når Jeppe blir edru» (1935)
  • etter års avsondrethet hadde leserne et behov for å vite hva som hadde skjedd ute i den store jazzverden
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 176 1991)
  • alltid ulykkelig og i ensom avsondrethet fra alt egentlig liv
     (Ketil Bjørnstad Jæger 79 2001)