Det Norske Akademis Ordbok

avsløring

avsløring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avsløringen, avsløringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avsløringen
ubestemt form flertall
avsløringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avsløre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å avsløre(s), gjøre kjent
SITATER
  • hvis en forbryder efterlagde selv den ubetydeligste gjenstand, vilde denne omstændighed i alle tilfælde lede til hans paagribelse eller afsløring
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/22 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
  • jf.
     
    avsløringen av syfilismikroben
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 180 1964)
     | stadfestelsen
  • det var nok til slutt min frykt for avsløring som fikk meg til å trykke på avtrekkeren
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
opplysning, påvisning e.l. som fører til at noe eller noen avsløres
EKSEMPEL
  • boken er full av oppsiktsvekkende avsløringer
SITAT
  • etter hvert ble … fortellingene så fulle av avsløringer om familiens mer penible tilbøyeligheter at far ofte sensurerte henne
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)