Det Norske Akademis Ordbok

avslutter

avslutter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avslutteren, avsluttere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avslutteren
ubestemt form flertall
avsluttere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av avslutte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
idrett
 utøver med avslutning (særlig av angrep) som spesialitet
SITATER
  • angrepet manglet avslutteren. Med en resolutt centerløper burde godt resultatet vært det dobbelte
     (Rogaland 23.08.1937/7)
     | jf. senterløper
  • en dyktig avslutter som kan omsette de mange mulighetene i mål
     (Nationen 26.03.1983/20)
  • i [Petter] Northug hadde vi en ekstrem avslutter [dvs. ankermann på stafett] i fem VM på rad
     (VG 27.02.2021/Helg/27)