Det Norske Akademis Ordbok

avslutte

avslutte 
verb
BØYNINGavslutning
ETYMOLOGI
jf. tysk abschließen, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og schließen 'lukke, låse, stenge, slutte'; se også avslutning
BETYDNING OG BRUK
1 
slutte av
; gjøre helt ferdig
; fullføre
EKSEMPLER
  • avslutte en samtale
  • avslutte en overenskomst, en traktat
  • avslutte en handel
  • avslutte et regnskap, en konto
SITATER
  • freden mellem America og England ere afsluttet i Gent den 24 [desember]
     (Den Norske Rigstidende 14.01.1815/3)
  • boet … skal afsluttes
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 149 1874)
  • det vidtløftige bo efter Martin Haug [ligger] berammet til afslutning imorgen eftermiddag klokken tre
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 150)
  • intet ungt og rundt og mygt og sig-udviklende længer. Alting saa færdigt. Saa afsluttet
     (Arne Garborg Trætte Mænd 216 1891)
  • den 18-årige jenta hadde avsluttet sin stotrende opplesning
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 35 1994)
  • et halvveis avsluttet judokast
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • [Jens Bjørneboe] har ikke klart å avslutte Stillheten [innen tidsfristen]
     (Tore Rem Født til frihet 417 2010)
1.1 
runde av
EKSEMPEL
  • delegatene avsluttet møtet med å synge en gammel kampsang
SITATER
  • moren spurte om hun ble trett, avsluttet setninger for henne
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 15 1988)
  • arbeidsutvalget i sentralkomiteen [til AKP] avsluttet sin resolusjon med [parolen] Leve det kampucheanske folket
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • forfatteren begynner [boken] med ynglingekongene i Sverige og avslutter med kongerekka i Norge
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
2 
gjøre slutt på
SITATER
  • [ektemannen] ba flere ganger konas elsker om å avslutte forholdet til henne
     (NTBtekst 03.02.2015)
  • du kan ikke avslutte kontrakten som om jeg var en hvilken som helst vikar
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • morderen kunne avsluttet hennes lidelser
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
3 
utgjøre, danne slutt på (noe)
EKSEMPEL
  • et lysthus avslutter hagegangen
SITATER
  • kødets rige er opslugt af åndens rige. Men åndens rige er ikke det afsluttende
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 396 1873)
  • setningens annen og avsluttende del
     (Dag Solstad Roman 1987 76 1987)
UTTRYKK
et avsluttet hele
noe selvstendig
; en selvstendig enhet
  • hver enkelt historie er et avsluttet hele
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 03.12.2002)
3.1 
i perfektum partisipp
 
avsluttet
 som er (ugjenkallelig) slutt, forbi
SITAT
  • [den italienske] fascismen er en avsluttet historisk epoke
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
et avsluttet kapittel
noe som er ugjenkallelig slutt, forbi
  • hun er et afsluttet kapitel, desværre
     (Arne Garborg Trætte Mænd 38 1891)
  • også partiprotokollene kunne han få adgang til, nu [under okkupasjonen] når partipolitikken var et avsluttet kapitel i Norges historie
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 124 1957)
  • kampen mot urett er aldri et avsluttet kapittel
     (Lars Roar Langslet Mennesker og milepæler 32 1988)
  • [bandet] Sennepslegionen var et avsluttet kapittel
     (Morten Jørgensen Kongen av København 38 1997)