Det Norske Akademis Ordbok

avslutte

avslutte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavslutning
verbalsubstantiv
avslutning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk abschließen, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og schließen 'lukke, låse, stenge, slutte'; se også avslutning
BETYDNING OG BRUK
1 
slutte av
; gjøre helt ferdig
; fullføre
EKSEMPLER
  • avslutte en samtale
  • avslutte en overenskomst, en traktat
  • avslutte en handel
  • avslutte et regnskap, en konto
SITATER
  • freden mellem America og England ere afsluttet i Gent den 24 [desember]
     (Den Norske Rigstidende 14.01.1815/3)
  • boet … skal afsluttes
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 149 1874)
  • det vidtløftige bo efter Martin Haug [ligger] berammet til afslutning imorgen eftermiddag klokken tre
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 150)
  • intet ungt og rundt og mygt og sig-udviklende længer. Alting saa færdigt. Saa afsluttet
     (Arne Garborg Trætte Mænd 216 1891)
  • den 18-årige jenta hadde avsluttet sin stotrende opplesning
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 35 1994)
  • et halvveis avsluttet judokast
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • [Jens Bjørneboe] har ikke klart å avslutte Stillheten [innen tidsfristen]
     (Tore Rem Født til frihet 417 2010)
1.1 
runde av
EKSEMPEL
  • delegatene avsluttet møtet med å synge en gammel kampsang
SITATER
  • moren spurte om hun ble trett, avsluttet setninger for henne
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 15 1988)
  • arbeidsutvalget i sentralkomiteen [til AKP] avsluttet sin resolusjon med [parolen] Leve det kampucheanske folket
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • forfatteren begynner [boken] med ynglingekongene i Sverige og avslutter med kongerekka i Norge
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
2 
gjøre slutt på
SITATER
  • [ektemannen] ba flere ganger konas elsker om å avslutte forholdet til henne
     (NTBtekst 03.02.2015)
  • du kan ikke avslutte kontrakten som om jeg var en hvilken som helst vikar
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • morderen kunne avsluttet hennes lidelser
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
3 
utgjøre, danne slutt på (noe)
EKSEMPEL
  • et lysthus avslutter hagegangen
SITATER
  • kødets rige er opslugt af åndens rige. Men åndens rige er ikke det afsluttende
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 396 1873)
  • setningens annen og avsluttende del
     (Dag Solstad Roman 1987 76 1987)
UTTRYKK
et avsluttet hele
noe selvstendig
; en selvstendig enhet
  • hver enkelt historie er et avsluttet hele
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 03.12.2002)
3.1 
i perfektum partisipp
 
avsluttet
 som er (ugjenkallelig) slutt, forbi
SITAT
  • [den italienske] fascismen er en avsluttet historisk epoke
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
et avsluttet kapittel
noe som er ugjenkallelig slutt, forbi
  • hun er et afsluttet kapitel, desværre
     (Arne Garborg Trætte Mænd 38 1891)
  • også partiprotokollene kunne han få adgang til, nu [under okkupasjonen] når partipolitikken var et avsluttet kapitel i Norges historie
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 124 1957)
  • kampen mot urett er aldri et avsluttet kapittel
     (Lars Roar Langslet Mennesker og milepæler 32 1988)
  • [bandet] Sennepslegionen var et avsluttet kapittel
     (Morten Jørgensen Kongen av København 38 1997)