Det Norske Akademis Ordbok

avskilting

avskilting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avskiltingen, avskiltinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avskiltingen
ubestemt form flertall
avskiltinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avskilte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
mest politivesen
 det å avskilte(s)
SITAT
  • det [ble] foretatt avskiltninger … og en rekke bilister er blitt tatt for for stor fart
     (Sunnmørsposten 1970/116/1/5)