avsats
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avsatsen, avsatser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avsatsen
ubestemt form flertall
avsatser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`vsats]
ETYMOLOGI
fra tysk Absatz, avledet av absetzen 'avsette'; sammensatt av ab 'av, fra,
bort, ned' og setzen 'sette'
BETYDNING OG BRUK
1
mer eller mindre vannrett flate som avbryter stup eller
(bratt) skråning i terreng
; hylle
; terrasse
SITATER
-
lodrette bergvæggen [hever] sig til en høide af en 2000 fod med bratte afsatser
-
jeg landet trygt på en av avsatsene
-
vi fant vår boplass i en hulelignende avsats under en helle i en fjellskråning(Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
1.1
større plan flate som avbryter en trapp
; repos
| jf. trappeavsats
SITATER
-
Fennefos kom opad trappen og stansede paa afsatsen udenfor
-
endelig sto han på avsatsen utenfor leiligheten(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
-
[Jesper] løper ned trappen. Maj venter utålmodig på neste avsats(Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 68 2017)
-
avsatsen bak styrhuset løp i hele båtens bredde(Eystein Hanssen Kokong 345 2021)
1.2
ski, i hopp
startpunkt i tilløp (opprinnelig avsats hvor hopperen
stod)
EKSEMPEL
-
i andre omgang måtte man gå ned to avsatser for å redusere farten
1.3
fagspråk
rett vinkel eller flate som (på en gjenstand) skyldes
skarpt skifte i tykkelse (diameter)
| jf. avsetning
2
sjelden
(brått markert) avdeling, omgang (av noe som foretas)
SITAT
-
han stirrede med de blanke blaa øine længe og tankefuld paa Kjeldsberg, medens han i forskjellige afsatser drak ud