Det Norske Akademis Ordbok

terrasse

terrasse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; terrassen, terrasser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
terrassen
ubestemt form flertall
terrasser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæra´s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk terrasse, fra gammelprovençalsk terrassa, avledet av latin terra 'jord'
BETYDNING OG BRUK
1 
(naturlig eller opparbeidet) trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
SITATER
  • byen [dvs. Kragerø] løfter seg i terrasser opp fra havet
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 368 1996)
  • landet rundt Jerusalem ble dyrket av småbønder og overalt så du terrasser, frukthaver og olivenlunder
     (Sissel Lange-Nielsen Vår frue av Kazans hjerte 52 2004)
  • en festning som var bygd i terrasser nedover åsen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 385 2004)
  • [bekken falt] i små, sildrende terrasser nedover
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 97 2009)
  • et landskap med stein i flere trapper og terrasser
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 90 2021)
2 
uteareal foran innrykket etasje i (større) bygning
 | jf. terrassehus, terrasseblokk
SITAT
  • den halvåpne terrassen i tredje etasje
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn 170 2006)
2.1 
åpent oppbygd område på bakkenivå som er tilknyttet første etasje i et hus
 | til forskjell fra balkong
SITATER
  • en svær terrasse går hele veien rundt [kårboligen], som en hattebrem
     (Pål Gerhard Olsen Pinse 73 2003)
  • fra stuen skulle det være en heve-skyvedør mot den terrassen han skal bygge
     (Kari Bøge Komponisten 227 2008)
  • Jonas ropte på oss nede fra terrassen og annonserte at ettermiddagscocktailen var klar
     (Eivind Buene Allsang 77 2012)
2.2 
oppholdsområde på flatt tak
 | jf. takterrasse
SITAT
  • fra terrassen på taket så de lysskjæret over City
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 212 2004)