terrasse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; terrassen, terrasser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
terrassen
ubestemt form flertall
terrasser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæra´s:ə]
ETYMOLOGI
via fransk terrasse, fra gammelprovençalsk terrassa, avledet av latin terra 'jord'
BETYDNING OG BRUK
1
(naturlig eller opparbeidet) trappetrinnformet avsats
i skrånende terreng
SITATER
-
byen løfter seg i terrasser opp fra havet
-
en festning som var bygd i terrasser nedover åsen(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
[bekken falt] i små, sildrende terrasser nedover(Karl Ove Knausgård Min kamp 3 97 2009)
-
et landskap med stein i flere trapper og terrasser(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 90 2021)
2
uteareal foran innrykket etasje i (større) bygning
| jf. terrassehus, terrasseblokk
SITAT
-
den halvåpne terrassen i tredje etasje(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2.1
åpent oppbygd område på bakkenivå som er tilknyttet første
etasje i et hus
| til forskjell fra balkong
SITATER
-
en svær terrasse går hele veien rundt [kårboligen], som en hattebrem(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
-
fra stuen skulle det være en heve-skyvedør mot den terrassen han skal bygge(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
-
Jonas ropte på oss nede fra terrassen og annonserte at ettermiddagscocktailen var klar(Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2.2
oppholdsområde på flatt tak
| jf. takterrasse
SITAT
-
fra terrassen på taket så de lysskjæret over City(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)