avrigge verb FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK sjøfart, om eldre forhold ta riggen ned ; avtakle | jf. rigge EKSEMPEL avrigge et skip SITATER «Sjøblomsten» stod … avrigget langt oppe i fjæra (Johan Bojer Samlede verker IV 10) vi var færdige med afrigningen af skuden (Otto Sverdrup Nyt Land II 135 1903) overført et paraplyskaft som han hadde avrigget og plukket staaltraadene ut av (Knut Hamsun Markens Grøde I 233 1917)