Det Norske Akademis Ordbok

avparere

avparere 
verb
BØYNINGavparering
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, særlig fekting
 avverge, parere (støt eller hugg)
SITAT
  • [hans] lange arme avparerte brillant
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 142 1914)
2 
overført
 avverge
; forebygge
SITATER
  • den forhyklede Jeronimi frieri til den unge jomfru [i Holbergs komedie] skal afpareres
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 123)
  • han havde allerede lært at afparere smaa scener mellem dem
     (Alexander L. Kielland Fortuna 79 1884)
  • det argument som avparerer Shylocks hevn og redder Antonio
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 129 1939)
  • det [blir] noe lettvint å kunne avparere med at dette var et enkeltstående tilfelle
     (Bergens Tidende 02.09.2001/18)