Det Norske Akademis Ordbok

avmålt

avmålt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av avmåle
BETYDNING OG BRUK
nøye beregnet
; stiv
; formell
; korrekt
; tilbakeholden
; reservert
EKSEMPEL
  • hilse avmålt
SITATER
  • det stive og afmaalte, som pleier at lamme al glæde her, har man i julen kastet reent bort og ret slaaet gjækken løs
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 249 (1843) Jørgen Moe)
     | jf. gjekk
  • tonen ved maaltidet [var] afmaalt og stivt ceremoniel
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 474)
  • han hilser taus og afmålt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 132 1886)
  • hvad skulde man tro om ham? … Saa afmaalt, saa snorligeret i al sin færd
     (Thomas Krag Ada Wilde 191 1896)
  • skridtene [er] stive og afmålte
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 30 1899)
  • de fleste av etterkrigsforfatterne var for sneversynte, for avmålte
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 67 1951)
  • arbeiderdelegasjonen som med avmålte, verdige skritt gikk fram mot fru Sophie Olsens gravsted
     (Dag Solstad Medaljens forside 242 1990)
  • dette var folkelig islam, karismatisk og feberaktig, så forskjellig fra den saklige og avmålte religiøsiteten han var vant til
     (Torgrim Eggen Hilal 455 1995)
  • VG hadde gitt låta fullt hus … Dagbladet var mer avmålt
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 195 1997)
  • han var avmålt, korrekt og fjern
     (Dag Solstad T. Singer 89 1999)
  • Lucinda nikket smilende til ham. Jon var mer avmålt
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
  • et avmålt nikk
     (Eystein Hanssen Kokong 363 2021)