Det Norske Akademis Ordbok

avlære

avlære 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavlæring
verbalsubstantiv
avlæring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. tysk ablernen, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og lernen 'lære'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært eller foreldet
 lære noe av noen gjennom iakttagelse
SITATER
  • at bygge en saadan baad … er en genisag, der ikke theoretisk kan aflæres
     (Jonas Lie Den Fremsynte 63 1873)
  • [man] maa have aflært dem lidt af kunsten
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 48 1858)
2 
venne (seg) av med (noe innlært eller tilvent)
EKSEMPEL
  • avlæring av uhensiktsmessig adferd
SITATER
  • akk, mamma Strøm var blitt avlært med denslags
     (Peter Bendow Med egen inngang 156 1933)
  • bedriftsorganisasjonens evne til å avlære gårsdagens holdninger … Før den har lært å avlære, vil ny læring ikke kunne skje effektivt
     (Bedriftsøkonomisk informasjon 1971/8/3/1)
  • jeg brukte enhver anledning til å forsøke å avlære ham alt det som siden ville gjøre livet vanskelig for ham
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 4 332 2010)