Det Norske Akademis Ordbok

avkom

avkom 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; avkommet, avkom
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
avkommet
ubestemt form flertall
avkom
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`vkåm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til komme av; se komme
BETYDNING OG BRUK
til dels spøkefullt
 barn
; etterkommer(e)
; (dyrs) unge(r)
EKSEMPEL
  • ha mannlig avkom
SITATER
  • [Herren sa til Abraham:] jeg vil gjøre din afkom som jordens støv
     (1 Mos 13,16 eldre oversettelse; 2011: jeg lar din ætt bli)
  • din afkom vil vokse, sligt blandingskræ vokser urimelig fort
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 81)
  • avkommet antyder: «At gammern byner å bli tredimensjonal.»
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 116 1954)
     | av fedme
  • for sin del [ville han gjerne] hatt et avkom men det står på en kvinnelig genitor
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 115 1985)
  • i motsetning til de fleste i mors familie enste han ikke det håpefulle avkom som mor leide i hånden
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • måsemor og måsefar med avkom
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • reirbygging … er helt essensielt for at avkom skal overleve hos veldig mange arter
     (Anna Blix 40 uker 160 2023)