avhøre
verb
MODERAT BOKMÅLavhøring 
verbalsubstantiv
avhøring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk abhören; sammensatt av ab 'av, fra,
bort, ned' og hören 'høre'
BETYDNING OG BRUK
især jus
oppta politiforklaring (eller rettslig forklaring) av
noen
| jf. forhøre
SITATER
-
[han kunne ikke] afhøres som vidne
-
umiddelbart etter at Anna var ankommet Oslo gikk de igang med å avhøre, overvåke og utvisningstrue henne