Det Norske Akademis Ordbok

avhører

avhører 
substantiv
BØYNINGen; avhøreren, avhørere
UTTALE[a:`vhørər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av avhøre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som foretar (rettslig) avhør
SITATER
  • han … var kjent som en av [politi]kammerets beste avhørere
     (Kim Småge Containerkvinnen 33 1997)
  • jeg [fortalte] hele historien til avhørerne
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 197 2010)