Det Norske Akademis Ordbok

avglans

avglans 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avglansen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avglansen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Abglanz; først brukt av den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832); sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og Glanz; se glans
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig poetisk
 svak glans som kastes tilbake fra noe belyst (og som derfor ikke kommer direkte fra lyskilden)
; gjenskinn
; gjenglans
SITATER
2 
overført
 minne
; svakt bilde
SITATER
  • mindets afglands skinner
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 13)
  • datteren var dets [portrettets] stille afglands
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 360)
  • Nils Skomaker hadde … blit tyndere og tyndere, ja som en avglans av sig selv
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 34 1915)
  • det heter at det synlige lyset bare er en avglans og et ekko av Guds åndelige «opplysning»
     (Trond Berg Eriksen Augustin 177 2000)
  • bare en svak avglans av historiene sirkulerer såvidt rundt der inne i sinnet
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)