avfødning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
det å avføde(s)
2
litterært
noe som er avfødt (av), utgått (fra noe annet)
SITATER
-
saa bliver Hindus-gudehimlen yppig som Indiens skove; og Ægyptens broget som Nils [Nilens] affødninger| delta, forgreninger
-
du faaer da tage tiltakke med dette elendige sammenrabel [av et brev] for denne gang, i haab at tiderne … snart vorde meer capaces til at frembringe interessante affødninger d. e. paa ringerigsk til at gjøre dygtige unger(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 143 (1837) Jørgen Moe)
-
under søvnen lod han ikke blot de gasartede men ogsaa de mere substantielle affødninger af det fraadsende maaltid frit spillerum(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 274)
3
tilvekst av dyrebestand på en gård som følge av avl