Det Norske Akademis Ordbok

avføde

avføde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavfødelse
verbalsubstantiv
avfødelse
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 bli opphav til
; gi anledning til
; skape
EKSEMPEL
  • kommunestyrevedtaket avfødte langvarig og bitter strid
SITATER
  • dette [et nytt norsk skriftspråk] maa tiden af sig selv afføde før aarhundredet nedrødmer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 488)
  • [en vitenskapelig oppdagelses] konsekvenser kan bølge ud over alle videnskaber og afføde en ny verdensanskuelse
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 57)
  • [snørene] løper i kryds og tuster sig. Det her avføder forvikling og moro
     (Gabriel Scott Kilden 114 1918)
  • skyggene som falt nedover bakken utenfor, var så lange og forvridde at de nesten ikke lenger bar noen likhetstrekk med de formene som avfødte dem
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 48 2009)
  • enhver stor hendelse der mediene og myndighetene har sammenfallende budskap, avføder automatisk en flora av konspirasjonsteorier
     (Lena Lindgren Ekko 41 2021)