avferdigelse substantiv BØYNINGen; avferdigelsen, avferdigelser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall avferdigelsen ubestemt form flertall avferdigelser ETYMOLOGI verbalsubstantiv til avferdige, avledet med suffikset -else BETYDNING OG BRUK litterært, foreldet det å avferdige(s)
