Det Norske Akademis Ordbok

avferdige

avferdige 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavferdiget, avferdiget, avferdigelse
preteritum
avferdiget
perfektum partisipp
avferdiget
verbalsubstantiv
avferdigelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´vfær-digə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk afverdigen, tilsvarer tysk abfertigen, grunnbetydning 'sende bort', sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og en avledning av fertig 'ferdig'
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
 gjøre ferdig
; fullføre
SITAT
avvise (noen)
SITATER
  • paa grund af nærheden af en saa folkerig by [som Bergen] blive [strilene] saa ofte narrede og fornærmede af omstrygende fremmede, at de tilsidst betragte alle saadanne med mistanke, og affærdige dem saa kort som muligt
  • [hun hadde] en venlig-fornem maade at affærdige [kreditorene] paa
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 70)
  • en avfærdigende armbevægelse
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 288 1910)
avfeie (noe)
SITAT
  • – Er ikke [den spanske borgerkrigen] slutt? sier Angelika, som om hun ikke kan finne på noe annet å si om den, som om den kan avferdiges med det
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)