avferd
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
avreise
; bortreise
EKSEMPEL
-
han stod klar til avferd
SITAT
-
[en gigg] stod forspændt til affærd
1.1
foreldet, sjelden
død
EKSEMPEL
-
hun fikk en lett avferd etter et langt liv
2
dialektalt
spor
; far
SITATER
-
[folk som ferdes i skogene] ser stadig avferd og slag efter bjørn(Aftenposten 1938/381/9/7)
-
i forrige uke så nogen skogskarer spor og avferder efter en bjørn i Brekkemarka i Brekkebygda(Morgenbladet 1941/157/4/6)