Det Norske Akademis Ordbok

avferd

avferd 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 avreise
; bortreise
EKSEMPEL
  • han stod klar til avferd
SITAT
  • [en gigg] stod forspændt til affærd
     (Jacob B. Bull Fonnaasfolket 30 1902)
1.1 
foreldet, sjelden
 død
EKSEMPEL
  • hun fikk en lett avferd etter et langt liv
dialektalt
 spor
; far
SITATER
  • [folk som ferdes i skogene] ser stadig avferd og slag efter bjørn
     (Aftenposten 1938/381/9/7)
  • i forrige uke så nogen skogskarer spor og avferder efter en bjørn i Brekkemarka i Brekkebygda
     (Morgenbladet 1941/157/4/6)