aventurin
substantiv
BØYNINGen; aventurinen, aventuriner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aventurinen
ubestemt form flertall
aventuriner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[avanturi:´n]
ETYMOLOGI
via fransk aventurine, fra italiensk aventurino,
avledet av avventura 'tilfeldighet' (etter mineralets tilfeldige oppdagelse); jf. suffikset -in
BETYDNING OG BRUK
1
mineralogi, gemmologi
smykkesten med særlig skimmer som skyldes flakformede
innleiringer