avbrytelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avbrytelsen, avbrytelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avbrytelsen
ubestemt form flertall
avbrytelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
det å bryte løs, bryte av
2
opphør (før noe har nådd sin avslutning)
; stans
EKSEMPLER
-
samarbeidet har vart i ti år uten avbrytelse
-
la meg få snakke ferdig uten avbrytelser
2.1
avbrytende bemerkning
| jf. avbryte
SITATER
-
ingen afbrydelser, mine herrer!
-
– Såså, Jakob, vi er begge dårlige mennesker, dessuten snart gamle. Om en stund er vi jord begge to. – Ikke jeg! – Men bevares, fortsetter læreren uten å ense avbrytelsen, – ennå kan jo livet ha en og annen søt time i reserve for oss