Det Norske Akademis Ordbok

avblåse

avblåse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavblåsning
verbalsubstantiv
avblåsning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
blåse (noe) av, vekk
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
avblåst
 blåst naken, bar (for snø e.l.)
SITATER
  • de afblaaste øde skjær
     (Jonas Lie Gaa paa! 150 1882)
  • fjeldene strittet forrevne og avblaaste
     (Bernt Lie Mot Overmagt 179 1907)
  • de [slo] leir på avblåst barmark
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
gi ordre til avslutning av noe varslet eller påbegynt (opprinnelig ved signal med blåseinstrument)
EKSEMPEL
  • avblåse en streik, en plan
SITATER
  • det kladder under skiene og slalåmkonkurransen blir avblåst
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • mafiaen skulle avblåse sin voldelige krig mot staten
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
2.1 
idrett
 gi ordre til avslutning, opphold (ved å blåse i fløyte)
EKSEMPLER
  • kampen ble avblåst
  • spilleren ble avblåst for offside
2.2 
avlyse
; droppe
SITAT
  • middagen kan vi like godt avblåse først som sist – såpass langt er vi allerede kommet på dagen
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)