avartning
substantiv
BØYNINGen; avartningen, avartninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avartningen
ubestemt form flertall
avartninger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
det å avarte(s)
; utartelse
; degenerasjon
2
nå sjelden
noen eller noe som er avartet eller degenerert
SITAT
-
Gud hjælpe os, hvad slags ungdom havde vi ogsaa nu? Var den bare afartning?