avarte
verb
BØYNINGavartning 
verbalsubstantiv
avartning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´vartə]
ETYMOLOGI
etter tysk abarten 'avvike, danne en varietet, forandre seg, degenerere', avledet av Abart; se avart
BETYDNING OG BRUK
sjelden
arte seg unormalt eller slett
; degenerere
SITAT
-
de var … kommet til en vis grad af udhulethed, de var afartede og smaa(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger II 213)