Det Norske Akademis Ordbok

autotypi

autotypi 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; autotypien, autotypier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
autotypien
ubestemt form flertall
autotypier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æutotypi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av auto- og en avledning av gresk typos 'preg, form (etter trykk eller slag)'; jf. type
BETYDNING OG BRUK
1 
typografi
 rasterklisjé
SITAT
  • «det hæslige 1ste Tittelblad er jo f. Eks. ikke Autotypi – saaledes som det 2det»
     (Wilhelm Munthe Boknåm 108 Gerhard Munthe 1943)
2 
reproduksjonsmetode hvor man benytter rasterklisjeer