aul
substantiv
BØYNINGen; aulen, auler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aulen
ubestemt form flertall
auler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æul]
ETYMOLOGI
via russisk, fra tatarisk og kirgisisk
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
teltleir eller landsbybebyggelse i Kaukasus
SITAT
-
vi [kjører] forbi en tatarisk aul. Deres telte er som høstakker(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 196)