aule
verb
MODERAT BOKMÅLauler, aulet, auling 
preteritum
auler
perfektum partisipp
aulet
verbalsubstantiv
auling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æu`Lə]
ETYMOLOGI
jf. islandsk aula 'samle sammen'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
kravle
; myldre
; kry
EKSEMPEL
-
det auler med mark
SITATER
-
[han ble stående] og se ned i denne urolige kasse, dette hjem som aulet av labber [dvs. av kattunger]
-
høygaflene lemper opp [på høyvognen], og ungene auler for å tråkke høyet flatt
1.1
med ikke-levende subjekt
komme veltende
; renne
SITAT
-
skulde det engang staa om livet at de tier, saa auler ordene ut av dem
2
dialektalt
ule
; hyle