Det Norske Akademis Ordbok

attergløyme

attergløyme 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd atter i dialektal betydning 'igjen, tilbake'; annet ledd til gløyme, dialektal form av glemme; grunnbetydning 'person som er gjenglemt'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 person som er glemt igjen, som er blitt alene igjen
SITATER
  • jeg [kirken i Nesland] er en usselig attegløyme baade beget og sort
     (M.B. Landstad Sange og Digte af forskjellige Slags 208 1879)
  • den langbenken der de andre attgløimene sitter
     (Magnhild Haalke Dagblinket 113 1937)
  • personifisert
     
    en eneste gøkesyre fant han i blomst, en «attegløjme»
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 200 1889)
  • attergløymer fra privilegiesamfunnet river seg i håret, snakker om forflatning og kulturtørke
     (Victor D. Norman Blue notes 46 2004)
2 
dialektalt
 eldre, ugift kvinne
; gammel jomfru
 | jf. peppermø
SITATER
  • det var hun attegløimen og halvskrullen, som hadde kryll paa ryggen
     (Hans E. Kinck Guldalder 93 1920)
  • attgløyme, trøndersk attglømm, er ei eldre ugift jente uten barn. Hun er attglømt av mannfolka
     (Dagbladet 1962/61/9/4)
  • Eva jamret seg, hun lå som en attergløyme fra en annen tid
     (Karsten Alnæs Flyktende kongers følge 318 1982)