attende - Det Norske Akademis ordbok

attende

adverb

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ate`n:ə], [ate`ndə]

ETYMOLOGI

opprinnelig att i ende 'fortløpende; uten å hoppe over noe(n)' eller att å ende 'bakover, med ryggen ned'; se att

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

tilbake

SITATER

karlene gik frem og atende paa gulvet

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 2. samling 44 1848)
det er sikrest at holde sig lidt unda, om de skulde komme atende

(Hans Aanrud Fortællinger I 237 1923)
[han] saa sig attende i spranget

(Johan Falkberget Bør Børson jr. 30 1920)
felefransen krøp attende inn i den logne ura

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 95 1926)

| jerven
hun drev fram og attende i stadig hast

(Lars Mytting Hekneveven 164 2020)