atte - Det Norske Akademis ordbok

atte

subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[a´t:ə]

ETYMOLOGI

se at

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

| se at

SITAT

dem folka der oppe kan væra gla, tel – atte dem har fått bo som dem gjør

(Gunnar Bull Gundersen Unnskyld hvis jeg forstyrrer 60 1975)

1.1

i leddsetning som bare er representert ved subjunksjonen, især etter så + adjektiv

| jf. at

SITATER

jeg er så lei disse fregnene atte

(Odd Solumsmoen Nærme seg livet 57 1973)
«Nei jadden vil jeg tilkøis, – jeg er saa liddelig træt, atte –»

(Amalie Pettersen Pettersens 115 1911)

dialektalt, etter som

| jf. hvissomatte

SITAT