Det Norske Akademis Ordbok

atte

atte 
subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se at
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 | se at
SITATER
  • dem folka der oppe kan væra gla, tel – atte dem har fått bo som dem gjør
     (Gunnar Bull Gundersen Unnskyld hvis jeg forstyrrer 60 1975)
  • – Næ, hællæ du, erente han Oskar a, sier Fru Fløy, tenk atte jæ sku møte dæ her på Kjilferja
     (Per Qvale Trabant 429 2013)
  • men…hva var det jeg skulle ha sagt atte…
     (Kristine Rui Slettebakken På lag med Jo 127 2022)
1.1 
i leddsetning som bare er representert ved subjunksjonen, især etter så + adjektiv
 | jf. at
SITATER
  • «Nei jadden vil jeg tilkøis, – jeg er saa liddelig træt, atte –»
     (Amalie Pettersen Pettersens 115 1911)
  • jeg er så lei disse fregnene atte
     (Odd Solumsmoen Nærme seg livet 57 1973)
  • – Og så ha jæ høl i lomma og høl under sokkæne. Dem er så tynnslitte atte
     (Per Qvale Trabant 374 2013)
2 
dialektalt, etter som
 | jf. hvis om at
SITAT
  • dem som atte dreiv kua
     (Amalie Pettersen Pettersens 119 1911)