attakkere
verb
MODERAT BOKMÅLattakkerte, attakkert, attakkering 
preteritum
attakkerte
perfektum partisipp
attakkert
verbalsubstantiv
attakkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[atake:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk attaquer 'angripe, gå løs på, overfalle; begynne på, ta fatt
på'; beslektet med attachere
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen, foreldet
utføre et attakk
; angripe
SITAT
-
overførthan attakerer forfatterens moralske og politiske integritet
2
litterært
energisk gå løs på, søke å overtale e.l.
SITAT
-
den eneste, som ikke forstaar det [at Rønnow kom for å fri til Inger-Johanna], uagtet hun attacqueres paa de tusinde maader, er imidlertid gjenstanden selv