Det Norske Akademis Ordbok

attakkere

attakkere 
verb
MODERAT BOKMÅLattakkerte, attakkert, attakkering
preteritum
attakkerte
perfektum partisipp
attakkert
verbalsubstantiv
attakkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[atake:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk attaquer 'angripe, gå løs på, overfalle; begynne på, ta fatt på'; beslektet med attachere
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, foreldet
 utføre et attakk
; angripe
SITAT
  • overført
     
    han attakerer forfatterens moralske og politiske integritet
     (Finn Alnæs På frihetens pinebenk 173 1972)
litterært
 energisk gå løs på, søke å overtale e.l.
SITAT
  • den eneste, som ikke forstaar det [at Rønnow kom for å fri til Inger-Johanna], uagtet hun attacqueres paa de tusinde maader, er imidlertid gjenstanden selv
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 235)