Det Norske Akademis Ordbok

adskillelse

adskillelse 
substantiv
BØYNINGen; adskillelsen, adskillelser
UTTALE[a:´dʃil(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til adskille; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å adskille(s)
SITATER
  • forgrening er ikke adskillelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 485)
  • da landet, efter adskillelsen fra Danmark, var i nød
     (Henrik Ibsen De unges forbund 119 1874)
  • kort før rigernes adskillelse var [Andreas Bonnevie] gaaet ud igjen af militairstanden og bleven sognepræst til Kallundborg
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 132)
  • den andre [jenta] lar seg … straks bli tatt hun også, skrekkslagen av denne brå adskillelsen [fra venninnen]
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
2 
det å være adskilt
EKSEMPEL
  • de var samlet igjen etter lang adskillelse
SITATER
  • det var underlig å se Aron igjen etter førti års adskillelse
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 397 1996)
  • oppdagelsen av distansen, av den fysiske adskillelsen fra stjernene, fører ikke til en innvielse i de voksnes strenge tankeverden
     (Henning Hagerup Vinternotater 259 1998)