Det Norske Akademis Ordbok

asters

asters 
substantiv
BØYNINGen; astersen, asterser eller asters
UTTALE[a´stərs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk asters, flertall av aster, fra gresk aster 'stjerne'
BETYDNING OG BRUK
botanikk, hagebruk
 plante (i flere slekter) i kurvplantefamilien, i sær i slekten Aster
SITATER
  • en høstlig aster
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 39)
  • astersen blomstret i alle hager til langt ut i oktober
     (Ingeborg Refling Hagen De unge 21 1979)
  • i dag er det fest og varme, og det er asters på bordet
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • [hun] begynte med å luke vekk stridige strå av kveke og skvallerkål mellom kortvokst asters og limonium
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring 185 2000)