Det Norske Akademis Ordbok

assonere

assonere 
verb
MODERAT BOKMÅLassonerte, assonert, assonering
preteritum
assonerte
perfektum partisipp
assonert
verbalsubstantiv
assonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin assonare 'tone med, stemme i med'; sammensatt av ad og sonare 'lyde'
BETYDNING OG BRUK
metrikk
 danne assonans
EKSEMPLER
  • ordene «kast» og «best» assonerer
  • «kast» assonerer med «best»