assonere verb BØYNINGassonerte, assonert, assonering preteritum assonerte perfektum partisipp assonert verbalsubstantiv assonering UTTALE[asone:´rə] ETYMOLOGI fra latin assonare 'tone med, stemme i med'; sammensatt av ad og sonare 'lyde' BETYDNING OG BRUK metrikk danne assonans EKSEMPLER ordene «kast» og «best» assonerer «kast» assonerer med «best»
