Det Norske Akademis Ordbok

assessorat

assessorat 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; assessoratet, assessorater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
assessoratet
ubestemt form flertall
assessorater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asesora:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Assessorat, fransk assessorat; fra nylatin assessoratus, til latin assessor, se assessor; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, sjelden
 dommerembete
SITAT
  • i 1828 søgte [jeg] det assessorat i Christianssands stiftret, som Kjørboe med rette fik
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 398)