ass
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[as:]
VARIANTERassa, ess, esse (skjult as)
ETYMOLOGI
uttaleform av altså
BETYDNING OG BRUK
muntlig, brukt på slutten av et utsagn
eller utrop for å uttrykke følelse
SITATER
-
den kule klubbsju-sjargongen med lange vokaler og «esse» etter hver setning(Dagbladet 1978/248/5/3)
-
skal du være helt in, må s’ene lespes [«stemmes»]. Lærern er kjiip, ess. Ha det dødsbra, ess(Aftenposten 1979/252/55/4)
-
for her igår, esse, var jeg blakk som ei kjerkerotte(Øystein Sunde Kjekkere å ha – 2 24 1992)
-
fy faen, jeg begynte å få puls, assa(Jo Nesbø Sorgenfri 242 2002)
-
herregud, ass!
-
denne scenen må ha vært skikkelig pinlig å spille inn, ass(Universitas 2005/nr. 8 LBK)
-
– Kult belte. – Takk, ass(Skam Sesong 2, episode 12 2016)
-
jeg har egentlig ikke vært så mye utafor Oslo, as(Gulraiz Sharif Hør herʾa! 105 2020)