Det Norske Akademis Ordbok

aspirere

aspirere 
verb
BØYNINGaspirerte, aspirert, aspirering
UTTALE[aspire:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk aspirer (à) 'puste (på); strebe, hige, lengte etter', fra latin aspirare 'ånde, puste (på, mot); trakte etter', av ad og spirare 'puste; være inspirert'
BETYDNING OG BRUK
1 
UTTRYKK
aspirere til
1 
ønske å oppnå, strebe etter
  • han aspirerer til ordførerstillingen
  • enkedronningen var virkelig kun omgit av folk som aspirerte til makten
     (Irma Gram Catharina av Medici 90 1927)
  • som journalist hadde den unge og aspirerende forfatteren intervjuet den eldre og respekterte kollegaen tidligere samme høst
     (Anders Heger Mykle 200 1999)
  • Konstantin … aspirerer til å bli forfatter
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 628 2000)
2 
ha utsikt til å bli eller oppnå
  • [fotballaget] har gjort det så bra i sin første sesong i 2. divisjon at de nå aspirerer til nytt opprykk
     (Strandbuen 20.09.2013/15)
2 
språkvitenskap
 uttale (en konsonant, især en ustemt lukkelyd) med (etterfølgende) pustelyd
EKSEMPEL
  • i norsk er p-lyden aspirert i et ord som «park»
3 
medisin
 puste inn
3.1 
suge inn eller ut, f.eks. blod fra en blodåre