Det Norske Akademis Ordbok

aspirant

aspirant 
substantiv
BØYNINGen; aspiranten, aspiranter
UTTALE[aspira´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk aspirant, presens partisipp av aspirer (à) 'strebe, hige, lengte (etter)'; jf. aspirere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person som aspirerer til en stilling
SITAT
  • overført
     
    en endeløs rekke aspiranter til tittelen Vårens vakreste par defilerte forbi
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
2 
især militærvesen, politivesen, diplomatifag
 person som gjennomgår en prøve- og læretid
 | jf. kadettaspirant, flyaspirant
EKSEMPLER
  • opptas som aspirant i utenrikstjenesten
  • aspirant i et musikk-korps
SITATER
  • kagehandelen med aspiranter og kadetter
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 395)
  • på et par sekunder har ballettmesteren vurdert aspiranten
     (A-magasinet 19.01.1928/9–10)
  • storebroren hadde spilt klarinett, det ville Kim også, men en idiot av en korpsleder tok ikke sjansen på en blind aspirant
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
  • mannskaper fra PB 9 har nok gitt Jonas Lie drahjelp i kampanjen for å verve aspiranter fra Ordenspolitiets Skoleavdeling til fronttjeneste
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)