Det Norske Akademis Ordbok

asosialitet

asosialitet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; asosialiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
asosialiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´sosialitet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av asosial med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være asosial
; asosial adferd, holdning
SITAT
  • de nervøse lidelser [kan skyldes] sosial feiltilpasning og grense mot psykopati og asosialitet
     (Dagbladet 1969/40/3/1)