Det Norske Akademis Ordbok

aseitet

aseitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; aseiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aseiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ase-ite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, avledet av latin a se 'av seg, ut fra seg selv' med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
filosofi, mest i skolastisk teologi
 det å selv være årsaken til og prinsippet for sin egen eksistens
 | jf. årsaksløshet
EKSEMPEL
  • Guds aseitet