artisjokk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; artisjokken, artisjokker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
artisjokken
ubestemt form flertall
artisjokker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[artiʃå´k:]
VARIANTartiskokk
ETYMOLOGI
jf. tysk Artischocke, fransk artichaut, fra norditaliensk articiocco; av uviss
opprinnelse, muligens via gammelspansk alcarchofa, fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
flerårig plante i kurvplantefamilien med tornete blad,
blå blomster og kjøttfulle, spiselige fruktfester
| vitenskapelig navn Cynara scolymus
2
fruktfeste av artisjokk, brukt som grønnsak
SITATER
-
[vi] skuffet i oss utrolige mengder gjetekid og artiskokker
-
sitte under eføyen og spise artiskokker
-
jeg husker en romersk artisjokk, hvor alt, praktisk talt hver trevl, var spiselig
-
var det noen lukt som i voksen alder ble pirrende afrodisiakum for henne, så var det jammen ikke østers, artisjokker, hummer og kanari, værballer eller løytnantshjerter i salaten