Det Norske Akademis Ordbok

artikulasjon

artikulasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; artikulasjonen, artikulasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
artikulasjonen
ubestemt form flertall
artikulasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[artikulaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin articulatio (genitiv articulationis), verbalsubstantiv til articulare, se artikulere
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 det å artikulere
; frembringelse eller uttale av (språk)lyd
SITATER
  • [følelsen av fars nærvær skyldtes] hørselen, men det dreide seg ikke om en artikulasjon eller en bestemt lyd
     (Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
  • leppenes klare artikulasjon
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
1.1 
musikk
 toneansats og -behandling med tanke på sammenbinding eller adskillelse
; forming av tonene
det å artikulere
; det å gi tydelig og forståelig uttrykk for noe
SITAT
anatomi, medisin
 ledd