Det Norske Akademis Ordbok

artigkar

artigkar 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd artig
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 morsom kar, mann
SITATER
  • denne pussige artigkaren fra Bodø
     (Anne Holt I hjertet av VM 108 1998)
  • er’e ikke bra vi har en artigkar til skipper, og ikke en forbanna tråkmons?
     (Jon Michelet Brennende skip 167 2016)