Det Norske Akademis Ordbok

arrivisme

arrivisme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arrivismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arrivismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arivi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk arrivisme; jf. arrivere og suffikset -isme; se også arrivist
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å være mer opptatt av karriere, egen fremgang enn av medmenneskelighet
; overdreven ærgjerrighet
SITAT
  • en spesiell form for arrivisme som først siden åpent blev kalt for «antitrotskiisme»
     (Arbeiderbladet 03.08.1929/3)